Det Djupaste Begjær / The Deepest Desire

4 meditasjonar over  k j æ r l e i k / 4 meditations on  l o v e

På notestativet mitt denne veka står dette verket, «The Deepest Desire, 4 meditations on Love». Poetisk, søkjande, betryggande, oppvaknande, morosamt, mektig.

/
/

This is on the stand this week, «The Deepest Desire, 4 meditations on Love». Poetic, seeking, comforting, awakening, amusing, powerful.

trio_musikkmeditasjon

Syster Helen Prejean er nonna som via sitt liv til å vere ein andeleg retningsleiiar for dødsdømde fangar og kampen for å avskaffe dødsstraff. Komponisten Jake Heggie skreiv operaen «Dead Man Walking» basert på hennar erfaringar.

Komponisten spurde so nonna om hennar relasjon til dette med andelegheit, og ho sa at ho ei tid i livet måtte fråseie seg alt ho hadde blitt lært og fortalt, og at ho gjekk i dybden for å finne sitt hjartes djupaste ynskje og lyst, sitt djupaste begjær. Heggie såg umiddelbart den poetiske overfloden i dette. Berre at ei nonne kunne snakke om sitt djupaste begjær. Syster Helen skreiv tekstar som samanfatta hennar andelege reise og erfaringar og Jake Heggie tonesatte det.

/
/

Sister Helen Prejean is the nun who dedicated her life to being a spiritual counselor for inmates on death row and the fight to abolish the death penalty. The composer Jake Heggie wrote the opera «Dead Man Walking» based on her experiences.

The composer then asked the nun about her relationship with the spiritual, and she said that she, at one time in her life, had had to renounce all that she had been taught and told, and that she went deep to find her heart’s deepest desire. Heggie immediately saw the wellspring of poetry in this. Just the fact that a nun could speak about desire. Sister Helen wrote texts that described her spiritual journey and experiences and Jake Heggie made it into this stunning piece.

trefoldighetskirken3

Den fyrste songen er delt inn i tre delar. «The Call», «More is Required» and «Love» fortél om kor ho trengde å finne aktivisten i seg sjølv, å syngje soloen før koret song med, og viktigheita av å kultivere kjærleik og venskap.

«I catch on fire» er historia om då ho underviste religion og ein del av nonnedrakta hennar tok fyr. No, år seinare, når ho ber, so kjennest det som om ho tek fyr.

«The Deepest Desire» er då ho kjende eit begjær for rettferd, og då ho byrja sitt arbeid med dei dødsdømde. Hjartet hennar bryt ut: Come Home!

«Primary Colors» begynner med ein fløytesolo som minner om den organiske lyden av ei trefløyte, som bender tonane, som fredelige sukk. Det er her ho befinner seg i dag, fylt av fred.

For andre gong i mitt liv vil eg framføre dette, i Musikkmeditasjon i Trefoldighetskirken. Ein ettermiddag for bøn og stillheit.

/
/

The first song is split into three parts. «The Call», «More is Required» and «Love» describe how she needed to find the activist in her, to sing the solo before the chorus joined, and the importance of cultivating love and friendship.

«I catch on fire» is the story about when she taught religion class, and her veil caught fire. Now, years later, when she prays, it still feels like she catches on fire. 

«The Deepest Desire» is when she feels the desire for justice, and she begins her work on death row. The heart cries out: Come Home!

«Primary Colors» begins with a flute solo which resembles the organic sound of a wooden flute, which bends the tones, like a peaceful sigh. This is where sister Helen is today, filled with peace. 

I will perform this for the second time in my life, at Music Meditation, in the Trefoldighets Church in Oslo. An afternoon for prayer and silence. 

trefoldighetskirken1

Sumarsolverv, Grieg, Takksam & Audmjuk / Summer Equinox, Grieg, Thankful & Humble

Eg har  l a n d a  heime.

Nesoddens jordande energi i kontrast til det luftige Sunnmøre har satt seg i meg og eg er full av beundring for den vakre og gripande opplevinga, som operaen Kimen var!

Om 2 kveldar, på sjølvaste sumarsolvervkvelden, syng eg konsert i Skoklefall Kirke. Ein konsert utelukkande beståande av Edvard Grieg sin musikk, og ikkje minst framfører me Haugtussa.

Dagane rundt sumarsolverv – den lengste dagen i året – er fra gamalt av ansett å vere den mest magiske tida på året. Lys og liv i overflod.
Men sjølv om midtsumar er ein dag for feiring av lyst og latter, er det óg ein dag for refleksjon, og stillheit, og ei oppfordring frå moder jord om å ta seg tid til å stoppe og lytte.
Frå no av vil kvar dag bli kortare, til natt igjen er lengre enn dag, og sumarsolverv er ein dag der me stoppar og anerkjenner korleis våre liv, så vel som året, går gjennom ein syklus og korleis me ved å gi slepp i større grad kan vere tilstades i våre eigne liv – og vere tilfredse og stolte av – der vi til ei kvar tid er, i vår syklus av livet.

Eg tek med meg mykje frå desse vekene på Sunnmøre. Mange gav mykje av seg sjølv i denne ambisiøse operaproduksjonen og vart styrka av å skjøne kva man eigentleg kan få til! Komponist Magnar seier at han går ut i verda med takksamheit og audmjukheit i hjartet, i den tru at ting då vil legge seg til rette – og det gjorde dei, verkeleg!

Me sjåast kanskje i Skoklefall Kirke? Eg kjem til å vere ho som står der med hjartet på vidt gap og syng av full hals, sannsynlegvis ikkje perfekt, men full av takksamheit og audmjukheit, i den tru at ting då vil legge seg til rette. <3

IMG_7423

Kimen

I morgon er det  v e r d s p r e m i e r e  for operaen Kimen.

I snart 3 veker har eg pusta og levd her mellom sunnmørsalpane, her eg vaks opp. Eg har veksla mellom å vere på operaprøver, gått i fjellet, nytt eit usedvanleg vakkert sommarvér og sett godguten fylle 3,5 år omgitt av sine kjære besteforeldre, som han er so glad i.

Min favorittkomponist, Magnar Åm, har skrive ein kompleks, vakker og dramatisk opera, bygd på romanen Kimen av Tarjei Vesaas. Romanen vart skriven i 1940, etter krigsutbrotet, og representerer eit viktig vendepunkt i Tarjei Vesaas si dikting. Det metaforiske fekk større plass, språket vart meir nedstrippa og nake, det usagde vart meir framtredande, og eit mørkt djup kom meir til syne.

Romanen forutsåg det opprivande rettsoppgjeret og det folkelege, utanomrettslege oppgjeret som skulle utspele seg etter at krigen var slutt. Dette gjorde den ved å tematisere ein allmennmenneskeleg eigenskap: vår hang til hemn når me har opplevd urett, og vår fare for sjølve å gjere urett når hemntanken blir til hemnhandling, massesuggesjon og lynsjing.

56A236A8-F1F9-46FA-A6EF-C9DFF2E91B91
Handlinga tematiserer også forholdet mellom menneske og natur. At mennesket ER natur, og at naturen er både grusom og god. Men at der kan ligge noko forløysande i innsikta om dette og i nærleiken til vokstrane, samværet med dyra, arbeidet med jorda, og døgnrytmen av mørke og lys.

Eg gler meg vilt til å gjere rolla som Else <3

Dei Nynorske Festspela Propellhallen Kulturarena, Volda.
8/6 kl 18.00, 9/6 kl 13:30 og 18.00

Haugtussa

S o n g s y k l u s e n  «Haugtussa» bergtok meg allereie då eg var ein pur ung songstudent. Og eg har sidan då kjend ei sterk tilknytning til dette verket. Mystikken, nærleiken til naturen, den inderlege kjærleiken, den overveldande sorga, musikken!

Me følgjer Veslemøy. Ho får tilnamnet Haugtussa, på grunn av sine overnaturlege evner til å sjå, sjå langt inni ein annan heim.

«Det Syng» set stemninga. Ein urovekkjande mystikk røper skumle krefter i spel og vert avløyst av lokkande melodiliner – Å hildrande du, med meg skal du bu, i Blåhaugen skal du din sylvrokk snu. Det er den underjordiske Blåkallens frieri.

Uroa ulmar under overflata og den andre songen, «Veslemøy» er eit sårt portrett.

Kontrasten er skjellsetjande når me møter henne att som ei hovudstups forelska jente i «Blåbærli». Ho svinsar muntert omkring blant kyrne og fortel korleis ho skal jage vekk bjørn, ulv og rev om dei skulle dukke opp. Men, var det den snilde gut … han fekk vel ein på sin trut, – men helst på ein annan måte.

I «Møte» treff me ei drøymande og forventningsfull Veslemøy som eksploderer i all sin kjærleik i det guten hennar kjem til syne. Dei to unge elskande skjelv saman, munn mot munn, før dei sovnar i armane til einannan.

Kjærleikshyllesten held fram i neste song, «Elsk» før den fornøyelege «Killingdans».

I «Vond Dag» skjønar Veslemøy at ho har blitt sveke av sin kjære og det endar i gruvekkjande ord; ”no må ho døy; ho miste guten sin”.

Avslutningssongen er det vakraste eg veit om. I «Ved Gjætle-Bekken» søkjer Veslemøy mot den surlande, kurlande, sildrande, vildrande bekken, lydmåla gjennom eit meditativt, vandrande piano bada i pedalklang. Den hjarteskjerande siste lina til Veslemøy lyder– ”å lat meg få blunda!”.

Eg framfører Haugtussa, og fleire av Griegs komposisjonar, samt Handel sin håpefulle «I know that my redeemer liveth» i konsert

Palmesøndag i Ørsta Kyrkje kl.19.00

Velkomen <3

Blomsterduetten / The Flower Duet

Det var ei  s a n n  glede å synge konsert på Sentralen laurdag som var. Kveldssola strålte inn gjennom dei store vindauga i Forstanderskapssalen i det gamle, staselege bygget og vi song oss gjennom eit nydeleg repertoar som vart ramma inn av 2 Blomsterduettar, henhaldsvis Delibes sin, og Puccini sin.

Hjarteleg takk til alle som kom og fylte salen denne sommarlege maikvelden <3

img_2303-1

Påskekjolen / The Easter Dress

Mitt  h j a r t e  brenn for familien min, yoga, musikk og… gjenbruk! I fjor kjøpte eg eit gardinstoff på ein gjenbruksbutikk i Ørsta. Stoffet har lagt i skapet her heime før eg drøymde meg opp ein idé om at det ville bli ein perfekt konsertkjole for Påske- og Vårkonserten eg skulle ha i Ørsta Kyrkje denne påska.

Eg fekk mi kjære Mor til å hjelpe meg med å sy den, og siste sting vart sydd timar før konserten.  M ø d r e <3

Eg bar den under konserten og sola skein inn og laga eit fint spel i dei store blomane i stoffet.

Dagen etter gjekk eg i fjellet og då tikka det inn ei melding ifrå ei kvinne som kom med lovord om konserten, og i tillegg kunne meddele at det var so stas å sjå meg i kjolen som var laga av gardinene som hang i mora hennar sitt hus. Huset hadde vore ein glad, gjestfri og frodig heim og ho var sikker på at kjolen kom til å bringe meg lukke <3 Ho hadde levert gardinene til gjenbruksbutikken i Ørsta i fjor, og vips, no er den blitt til konsertkjole for meg.

No er kjolen komen heim til Askehaugen att og kosar seg i kveldssola.

Takk til de som kom på konserten i Ørsta, til min eminente pianist Natallia og til Mamma, alltid takk til Mamma <3

påskekjolenpåskekjolen_påskekjolen_nært

Vårkonsert / Spring Concert

I år startar eg det eg håper kan bli ein ny høgtidstradisjon. Vårkonsert. Eit repertoar beståande av ei blanding av den nydelege kyrkjemusikken som er bygd på påskebodskapet og den eventyrlege, skandinaviske musikken som er skrive inspirert av våren. Eg gler meg stort til å dele kyrkjeromet med min pianist Natallia Papova.

1.påskedag i Ørsta Kyrkje Kl.19.00 <3

krystallerpåskepynttangentroser