Evig Student / Always a Student

Det finaste med den komande tida, nemleg advent og julehøgtid, er for meg, musikken. No er den på notestativet og i desember vil eg dele den med publikum.

Og kanskje det finaste, som gjennomsyrer både arbeid- og familieliv er den evigvarande studeringa. Eg har ei songutdanning på lengde med ei legeutdanning, eg har undervist fleire vekentlege yogaklasser i over 8 år, eg har vore saman med kjærasten min sidan eg var 15 år, og Mamma i straks 4 år. Eg vert aldri utlært, eg sluttar aldri å vere nysgjerrig, eg anser meg sjølv som nybegynnar og profesjonell om kvarandre. Eg er audmjuk ovanfor livet og ser kvar dag som ei moglegheit til å lære noko. Det er mykje difor eg driv med det eg gjer, og tek dei vala eg gjer, pga prosessane, utforskinga, å kunne gå i dybden og sjå dei små og store samanhengane i alt.
/

The best part of this coming time, advent and Christmas, is to me, the music. It is now on the stand, and in December I will share it with the audience.

And maybe the best thing, that permeates both work- and family life is the constant studentship. I have a music education which is the same length as a doctor’s, I have taught several yoga classes a week, every week for over 8 years now, I have been with my boyfriend since the age of 15, and I’ve been a mother for aaalmost 4 years. I am never done, I don’t ever stop being curious, I see myself as a beginner and a professional at once. I am humble towards life and I see everyday as an opportunity to learn something. That’s why I do the work I do, and make the choices that I make, because of the processes, the exploring, to be able to go deep and see the little and big connections between it all.

Arbeid som gir / Rewarding work

I skrivande stund sit eg på ein café med dagens tredje kopp kaffi. Eg starta dagen med ei grytidlig morgonyogaklasse, kom heimom og spiste frukost med min vesle familie, fortsatte med 2 lange økter med barselyoga og snart skal eg vidare og undervise gravidyoga. Eg kjenner på ei botnlaus takksemd som dette arbeidet gir meg. Eg føler verkeleg at eg får hjelpt andre til å finne både styrke, ro, verktøy, aksept, inspirasjon, flyt, avkopling, påkopling, og eg går alltid frå klassene med eit ugøymeleg smil om munnen, litt som eg har blitt kyssa for fyrste gong. Yoga starta jo som ei forelsking, og pleier ein godt med forelskingar so kan det bli til djup, djup kjærleik.

Blomane på biletet har vore hos meg i fem dagar, og vert berre vakrare og vakrare. Er det ikkje slik med det meste?

/
/

At this very moment I am seated at a café with today’s third cup of coffee. I started this day with an earlybird yoga class, went back home to have breakfast with my little family, continued with 2 long postnatal yoga classes and soon I’ll be heading off to teach a prenatal class. This work fills me with a bottomless gratitude. I really feel that I get to help people find their strength, peace, acceptance, inspiration, tools, switching off, switching on, and I always leave my classes with an unhideable smile, like I’ve just been kissed for the very first time. Yoga did start out as an infatuation, and if you treat those well, they can turn into a profound love.

These flowers have been with me for five days now, and they only get more and more beautiful. Isn’t that the case with most things?

Mi Trefoldigheit / My Trinity

Å dele ei kvitkledd morgonstund saman med ein storauga nesten 4-åring, som sprudlar av entusiasme over alle moglegheitene denne dagen kan bringe med seg.

Å finne den jamne, stødige ujayi-pusten og dele ei samlande og fokuserande stund med mine yogastudentar.

Å få lov til å framføre fantastisk musikk i det storslåtte kyrkjeromet i Trefoldighetskirken.

Alt dette fylte den nest siste dagen i oktober, og ulike variantar av desse tre er det som fyller mine dagar og utgjer mi trefoldigheit.

I dag tek eg varmt imot November, takkar for det som har vore og opnar opp for det nye.

/

/

To share a snow covered morning with a wide eyed almost 4-year old, who is bursting with enthusiasm over every opportunity this day may present.

To find the slow and steady ujayi breath and share a centering class with my yoga students. 

To get to perform fantastic music in the grand space which is the Trinity Church of Oslo. 

All of this filled the last day of October, and different variations of these three is what fills all my days and compose my trinity. 

Today I warmly welcome November. I say thanks to what has been and open up to what’s to come.

Flytande Lauv / Floating Leaves

Kvar søndag  f ø r e m i d d a g  underviser eg to yogaklasser. Fyrst Yang, so Yin.

Me fór ned i djupet i dag, i Yoga Nidra svevde me i laget mellom vaken tilstand og sovande, me flaut i det stadig vaksande romet mellom tankane, me kjende på kor sårbarheit og styrke heng so ubryteleg saman.

Me søkte meining og relevanse. Me kjende på kor posisjonane me gjer ofte er dei same, men me er ikkje dei same, me er høgst levande og alltid i endring, alltid ein stad i ein syklus. Me er flytande. Me er i endring, som lauva på treda so insisterande viser oss for tida.

Eg er so evig takksam for denne livsutforskaren eg har ved mi side i det meste eg gjer, og so ynskjer eg mi godaste Tante Hanna alt vél, takk for din gnist, heilt til di 95. runde rundt sola <3

Eg bøyer meg for dette livet.

/
/

Every  S u n d a y  morning I teach two yoga classes. Yang first, then Yin. 

We went deep today. In Yoga Nidra we floated in the layer between being awake and asleep, we floated in the ever growing space between the thoughts, we touched upon how vulnerability and strength are so unbreakably tied together.

We searched for meaning and relevance. We recognized how the positions we do often are the same, but we are not the same, we are highly alive and always changing, always somewhere in a cycle. We are floating. We are changing, like the leaves on the trees so insistently show us these days.

I am so eternally grateful for this life explorer I have by my side in most of what I do, and then, I wish my dearest Aunt Hanna peace, thank you for your spark, all the way until your 95th turn around the sun <3 

I bow to this life. 

Tid / Time

Eg trur at den største gåva du kan gi deg sjølv, er tid.

Tid til å vere  t i l s t a d e s

Tid som gir ladande pauser. Tid til å observere og sortere sinnet. Tid til å kjenne på takksamheit.

Yoga har lært meg kor tida kan stå stille når sinnet roar seg og energien balanserast. 

Songen har lært meg at det einaste som kan gi musikalsk fridom, er tid investert i mitt instrument.

Min son har lært meg at det å ha god tid til å verkeleg sjå han og høyre det han seier, er det som ligg mitt morsinstinkt nærast.

Min mann har lært meg den store verdien av å fordjupe seg i kjærleik over lang tid.

For augeblikket sit eg ved kjøkenbordet, med dagens andre kopp kaffi. Berre lyden av vaskemaskina og svigerfar som ét eple kan høyrast. Eg skal snart av garde og undervise yoga for kvinner med to bankande hjarter i seg. Men fyrst skal eg berre site her og sjå blada på treda gulne littegranne meir i haustsola.

<3

/
/

I believe that the greatest gift you can give yourself, is time. 

Time to be  p r e s e n t  

Time that gives charging breaks. Time to observe and sort the mind. Time to be grateful.  

Yoga has taught me how the mind can quiet down and allow the energies to be balanced.  

Singing has taught me that the only thing that can provide musical freedom, is time invested in my instrument.  

My son has taught me that having enough time to really see him and hear what he says, is what lies closest to my maternal instinct.

My husband has taught me the immense value of submerging into love over time.

At the moment I’m sitting by the kitchen table, with today’s second cup of coffee. Only the sound of the dish washer  and my father in law eating an apple can be heard. I’m soon off to teaching yoga to women with two beating hearts in their bodies. But first, I’ll just sit here and watch the leaves turn a little bit more yellow in the autumn sun. 

<3

Oktober & Konsertblomar / October & Concert Flowers

O k t o b e r  starta med ein solfylt haustdag og tur til min favorittstad på Nesodden – Kråkesølvgruvene på Spro (neste gong vert kameraet med). Ein dag med senka skuldrar, godkjensle og lading.

Den siste dagen i september var fylt av heile 2 konsertar med mitt favorittrepertoar – Griegs musikk. Ein nøye planlagd konsert blant rekker med bokreolar, i eit velkomande og koseleg hus fylt av litteratur, og i beste «hoppinnmedeindagsvarsel» stil i eit bygg fylt til randen av historie og kjensler – Villa Grande på Bygdøy, Quisling sin bustad under krigen, no Holocaustmuseum. Det er so fint, kor musikk og lyrikk kan leve, bli komplimentert og satt i kontekst av omgjevnadane, og vibrere og leve på sin unike måte kvar gong det vert opplevd eller uttrykt.

Eg mottok den beste sorten blomar etter den fyrste konserten – Konsertblomar. Dei står der dagesvis etter ein opptreden og på ein måte takkar meg for innsatsen, og inspirerer meg til det neste oppdraget.

I oktober ser eg fram til fleire solfylte dagar i naturen, massevis av yoga, eit betydningsfullt veldedigheitsoppdrag og musikkmeditasjon i den staselege Trefoldighetskirken. Eg ser fram til å lese vidare i bunken romanar eg har anskaffa meg, feire tjue år som kjæraster med mannen min og sjå lauva falle på bakken med min son som er berre 2 månader unna å feire sin 4. bursdag.

Mitt mantra for tida er Takk Takk Takk <3

/
/

They are the best kind. They spread beauty in my house days after a performance, extending their purpose of giving thanks, and they inspire me as I move on to prepare for the next performance.

In October I look forward to more sunny days outside in nature, loads of yoga, a meaningful charity event and Music Meditation in the grand Trefoldighetskirken. I look forward to diving into the big stack of novels that I’ve acquired, to celebrate twenty years with my love, and see the leaves fall on the ground with my son who is only 2 months away from celebrating his 4th birthday. 

My mantra these days is Thank you Thank you Thank you <3

Den Fine Kvardagen / The Beauty of the Everyday

I skrivande stund sit eg på ein båt i solskin, dette er min reiseveg til yogaundervisning i dag, der skal eg undervise kvinner med to bankande hjarter i seg. Eg kjem frå eit inspirerande møte med ei veninde og yogakollega. Før dette leita eg fram att Jake Heggie sitt verk «The deepest desire» som eg skal synge under Musikkmeditasjon i Trefoldighetskirken nest siste kvelden i oktober. Før det igjen følgde eg ein strålande blid sjørøverskatt til barnehagen, spiste ein lang frukost, sov, og det siste som skjedde i går kveld var ein tur under stjernene og den halve månen saman med ei anna god veninde som eg hadde tilbrakt dei forutgåande timane med, saman med raudvinen og den gode samtalen.

Min 35. September er her og eg har so mykje fint i kvardagen. Takk Takk Takk.

Sjå Songutøving og Yogaundervisning for det eg gir tilbake i haust.

Venlegheit -K

/
/

At the moment I am on ferry, in the sunshine, on my way to teach yoga. Today I am teaching women who have two beating hearts in them. I come from an inspirational meeting with a friend and yoga colleague. Before this I looked up my sheet music for Jake Heggie’s piece «The Deepest Desire», which I will perform at Music Meditation at the Trinity Church in Oslo on tle next to last evening of October. Befor that I had a long breakfast and took my little pirate treasure to day care, and the final event of last night was a walk under the stars and the half moon with another good friend who I had spent the prior hours with, sipping red wine and talking. 

My 35th September is here, and every day is filled with all of these little big wonders. Thank you Thank you Thank you 

Check Offerings of Song and Offerings of Yoga to see what I am giving back this fall.

Kindness -K