Til Stades

Evig Student / Always a Student

Det finaste med den komande tida, nemleg advent og julehøgtid, er for meg, musikken. No er den på notestativet og i desember vil eg dele den med publikum.

Og kanskje det finaste, som gjennomsyrer både arbeid- og familieliv er den evigvarande studeringa. Eg har ei songutdanning på lengde med ei legeutdanning, eg har undervist fleire vekentlege yogaklasser i over 8 år, eg har vore saman med kjærasten min sidan eg var 15 år, og Mamma i straks 4 år. Eg vert aldri utlært, eg sluttar aldri å vere nysgjerrig, eg anser meg sjølv som nybegynnar og profesjonell om kvarandre. Eg er audmjuk ovanfor livet og ser kvar dag som ei moglegheit til å lære noko. Det er mykje difor eg driv med det eg gjer, og tek dei vala eg gjer, pga prosessane, utforskinga, å kunne gå i dybden og sjå dei små og store samanhengane i alt.
/

The best part of this coming time, advent and Christmas, is to me, the music. It is now on the stand, and in December I will share it with the audience.

And maybe the best thing, that permeates both work- and family life is the constant studentship. I have a music education which is the same length as a doctor’s, I have taught several yoga classes a week, every week for over 8 years now, I have been with my boyfriend since the age of 15, and I’ve been a mother for aaalmost 4 years. I am never done, I don’t ever stop being curious, I see myself as a beginner and a professional at once. I am humble towards life and I see everyday as an opportunity to learn something. That’s why I do the work I do, and make the choices that I make, because of the processes, the exploring, to be able to go deep and see the little and big connections between it all.

notarnovember

Arbeid som gir / Rewarding work

I skrivande stund sit eg på ein café med dagens tredje kopp kaffi. Eg starta dagen med ei grytidlig morgonyogaklasse, kom heimom og spiste frukost med min vesle familie, fortsatte med 2 lange økter med barselyoga og snart skal eg vidare og undervise gravidyoga. Eg kjenner på ei botnlaus takksemd som dette arbeidet gir meg. Eg føler verkeleg at eg får hjelpt andre til å finne både styrke, ro, verktøy, aksept, inspirasjon, flyt, avkopling, påkopling, og eg går alltid frå klassene med eit ugøymeleg smil om munnen, litt som eg har blitt kyssa for fyrste gong. Yoga starta jo som ei forelsking, og pleier ein godt med forelskingar so kan det bli til djup, djup kjærleik.

Blomane på biletet har vore hos meg i fem dagar, og vert berre vakrare og vakrare. Er det ikkje slik med det meste?

/
/

At this very moment I am seated at a café with today’s third cup of coffee. I started this day with an earlybird yoga class, went back home to have breakfast with my little family, continued with 2 long postnatal yoga classes and soon I’ll be heading off to teach a prenatal class. This work fills me with a bottomless gratitude. I really feel that I get to help people find their strength, peace, acceptance, inspiration, tools, switching off, switching on, and I always leave my classes with an unhideable smile, like I’ve just been kissed for the very first time. Yoga did start out as an infatuation, and if you treat those well, they can turn into a profound love.

These flowers have been with me for five days now, and they only get more and more beautiful. Isn’t that the case with most things?

konsertblomarskien

Fire Årstider i Ein Dag / Four Seasons in One Day

Eg ser deg. I dag ser eg kor du romer alle fire årstidene på ein dag.

Du søkjer kos som me søkjer nærleik til kvarandre om vinteren. Brått seier du noko som vitnar om ei modning, og eg blir minna på kor du lever i ein slags konstant vår, med stadig vekst. Du har sumarens ild i deg og veit ikkje heilt kva som er den beste måten å kanalisere den på, so eg prøver å legge til rette for deg. Du har haustens mange skiftningar og kreativitet, når du går frå latter til tårer til uavbrutt leik i timesvis.

I dag har du ein månad att av ditt tredje år, og eg tek meg eit augeblikk og forsterker min intensjon om å sjå deg og ta imot deg, i alle dine sanne fargar.

/
/

I see you. Today I see how you hold space for all four seasons in one day.

You seek cuddles like we seek closeness to one another in the winter. Suddenly you say something that show a blossoming, and I am reminded of how you live in a constant state of spring, ever growing. You have the fire of summer in you and don’t always know what is the best way of channeling it, so I try to facilitate. You have the many shiftings of fall and it’s creativity, when you move from laughter to tears to uninterrupted play for hours.

Today you have one month left of your third year, and I am taking a moment to strengthen my intention of seeing you and welcoming you, in all of your true colors.

lauvbassenghivoghoi

Sjå det Vakre / See the Beauty

Sjå det vakre og skap enda meir skjønnheit. Forsterk det som allereie er noko godt, noko velfungerande. Lat det gode vakse og kjenn styrken i det. Det gode er i deg, men di anerkjenning og bevisstheit er posisjonen å vere i, slik at det gode veit kvar det skal gjere av seg.

/
/

See the beauty and create even more beauty. Enhance what is already something good, something well functioning. Let the good grow and feel it’s strength. The good is in you, but your recognition and awareness is the position to be in, so that the good knows where to go.

falnebladgreinroser2

Mi Trefoldigheit / My Trinity

Å dele ei kvitkledd morgonstund saman med ein storauga nesten 4-åring, som sprudlar av entusiasme over alle moglegheitene denne dagen kan bringe med seg.

Å finne den jamne, stødige ujayi-pusten og dele ei samlande og fokuserande stund med mine yogastudentar.

Å få lov til å framføre fantastisk musikk i det storslåtte kyrkjeromet i Trefoldighetskirken.

Alt dette fylte den nest siste dagen i oktober, og ulike variantar av desse tre er det som fyller mine dagar og utgjer mi trefoldigheit.

I dag tek eg varmt imot November, takkar for det som har vore og opnar opp for det nye.

/

/

To share a snow covered morning with a wide eyed almost 4-year old, who is bursting with enthusiasm over every opportunity this day may present.

To find the slow and steady ujayi breath and share a centering class with my yoga students. 

To get to perform fantastic music in the grand space which is the Trinity Church of Oslo. 

All of this filled the last day of October, and different variations of these three is what fills all my days and compose my trinity. 

Today I warmly welcome November. I say thanks to what has been and open up to what’s to come.

lauv

Det Djupaste Begjær / The Deepest Desire

4 meditasjonar over  k j æ r l e i k / 4 meditations on  l o v e

På notestativet mitt denne veka står dette verket, «The Deepest Desire, 4 meditations on Love». Poetisk, søkjande, betryggande, oppvaknande, morosamt, mektig.

/
/

This is on the stand this week, «The Deepest Desire, 4 meditations on Love». Poetic, seeking, comforting, awakening, amusing, powerful.

trio_musikkmeditasjon

Syster Helen Prejean er nonna som via sitt liv til å vere ein andeleg retningsleiiar for dødsdømde fangar og kampen for å avskaffe dødsstraff. Komponisten Jake Heggie skreiv operaen «Dead Man Walking» basert på hennar erfaringar.

Komponisten spurde so nonna om hennar relasjon til dette med andelegheit, og ho sa at ho ei tid i livet måtte fråseie seg alt ho hadde blitt lært og fortalt, og at ho gjekk i dybden for å finne sitt hjartes djupaste ynskje og lyst, sitt djupaste begjær. Heggie såg umiddelbart den poetiske overfloden i dette. Berre at ei nonne kunne snakke om sitt djupaste begjær. Syster Helen skreiv tekstar som samanfatta hennar andelege reise og erfaringar og Jake Heggie tonesatte det.

/
/

Sister Helen Prejean is the nun who dedicated her life to being a spiritual counselor for inmates on death row and the fight to abolish the death penalty. The composer Jake Heggie wrote the opera «Dead Man Walking» based on her experiences.

The composer then asked the nun about her relationship with the spiritual, and she said that she, at one time in her life, had had to renounce all that she had been taught and told, and that she went deep to find her heart’s deepest desire. Heggie immediately saw the wellspring of poetry in this. Just the fact that a nun could speak about desire. Sister Helen wrote texts that described her spiritual journey and experiences and Jake Heggie made it into this stunning piece.

trefoldighetskirken3

Den fyrste songen er delt inn i tre delar. «The Call», «More is Required» and «Love» fortél om kor ho trengde å finne aktivisten i seg sjølv, å syngje soloen før koret song med, og viktigheita av å kultivere kjærleik og venskap.

«I catch on fire» er historia om då ho underviste religion og ein del av nonnedrakta hennar tok fyr. No, år seinare, når ho ber, so kjennest det som om ho tek fyr.

«The Deepest Desire» er då ho kjende eit begjær for rettferd, og då ho byrja sitt arbeid med dei dødsdømde. Hjartet hennar bryt ut: Come Home!

«Primary Colors» begynner med ein fløytesolo som minner om den organiske lyden av ei trefløyte, som bender tonane, som fredelige sukk. Det er her ho befinner seg i dag, fylt av fred.

For andre gong i mitt liv vil eg framføre dette, i Musikkmeditasjon i Trefoldighetskirken. Ein ettermiddag for bøn og stillheit.

/
/

The first song is split into three parts. «The Call», «More is Required» and «Love» describe how she needed to find the activist in her, to sing the solo before the chorus joined, and the importance of cultivating love and friendship.

«I catch on fire» is the story about when she taught religion class, and her veil caught fire. Now, years later, when she prays, it still feels like she catches on fire. 

«The Deepest Desire» is when she feels the desire for justice, and she begins her work on death row. The heart cries out: Come Home!

«Primary Colors» begins with a flute solo which resembles the organic sound of a wooden flute, which bends the tones, like a peaceful sigh. This is where sister Helen is today, filled with peace. 

I will perform this for the second time in my life, at Music Meditation, in the Trefoldighets Church in Oslo. An afternoon for prayer and silence. 

trefoldighetskirken1

Flytande Lauv / Floating Leaves

Kvar søndag  f ø r e m i d d a g  underviser eg to yogaklasser. Fyrst Yang, so Yin.

Me fór ned i djupet i dag, i Yoga Nidra svevde me i laget mellom vaken tilstand og sovande, me flaut i det stadig vaksande romet mellom tankane, me kjende på kor sårbarheit og styrke heng so ubryteleg saman.

Me søkte meining og relevanse. Me kjende på kor posisjonane me gjer ofte er dei same, men me er ikkje dei same, me er høgst levande og alltid i endring, alltid ein stad i ein syklus. Me er flytande. Me er i endring, som lauva på treda so insisterande viser oss for tida.

Eg er so evig takksam for denne livsutforskaren eg har ved mi side i det meste eg gjer, og so ynskjer eg mi godaste Tante Hanna alt vél, takk for din gnist, heilt til di 95. runde rundt sola <3

Eg bøyer meg for dette livet.

/
/

Every  S u n d a y  morning I teach two yoga classes. Yang first, then Yin. 

We went deep today. In Yoga Nidra we floated in the layer between being awake and asleep, we floated in the ever growing space between the thoughts, we touched upon how vulnerability and strength are so unbreakably tied together.

We searched for meaning and relevance. We recognized how the positions we do often are the same, but we are not the same, we are highly alive and always changing, always somewhere in a cycle. We are floating. We are changing, like the leaves on the trees so insistently show us these days.

I am so eternally grateful for this life explorer I have by my side in most of what I do, and then, I wish my dearest Aunt Hanna peace, thank you for your spark, all the way until your 95th turn around the sun <3 

I bow to this life. 

flytandelauvdjupetsorg